Det deilige med å være MGP- og ESC-fan er at vi har opptil mange flere julekvelder enn «vanlige» folk.
Med andre ord er det veldig deilig å være «uvanlig» og stort sett tror jeg vi elsker å være det.
Gårsdagen var en ypperlig julekveld i så henseende og jeg stortrivdes med det jeg fikk se og høre.
Italienske Allesandra lærte meg et nytt uttrykk, nemlig å få ballene på bordet og oversatt betyr det vel mer å få ræva i gir og starte opp.
Det har endelig MGP-2023 gjort
Selv er jeg ganske så fornøyd med årets låter og det er faktisk ingen av dem jeg ikke finner likandes, men det er jo helt klart noen jeg liker bedre enn da andre.
Leser på nettet at min fornøydhet ikke deles 100% av mange av fansen, husk da at jeg har hørt hele låtene, kun 1 minutt forteller sjelden hele sannheten om en sang.
Et gjentagende klagemål er jeg helt med på, genre-bredden innenfor pop-feltet kan man vel kalle passe stor, men de stilartene som skiller seg veldig fra pop-musikk glimrer mer eller mindre med sitt totale fravær.
Her mangler de som velger ut låtene i NRK rett og slett å få ballene på bordet som nå har blitt mitt nye favoritt-utrykk.
På de få låtene der de velger musikk som ikke høres altfor ofte i MGP velger de ofte trygt og ufarlig.
Selv synes jeg det er synd at stilarter som rock, normal jazz og ekte autentisk etnisk musikk glimrer helt med sitt fravær.
En må anta at enten får de ikke inn slike låter eller så finner de som har vært sendt inn gode nok til å være med.
Eller at de ansvarlige i MGP-redaksjonen rett og slett ikke gjør en god nok jobb i å få tak i artister fra slike musikalske stilarter.
Super-synd spør dere meg, nok en gang må vi la andre land servere oss musikken med det største særpreget, vi skal liksom være best på mer streit pop.
«Give That Wolf A Banana» er i mine øyne og ører streit musikk i en fargerik innpakning, men fortsatt altså streit.
Dette får vi nå uansett ikke gjort noe med, nå må vi leve med de 21 låtene som er valgt ut og for meg blir det et helt greit liv.
Når det gjelder å plukke ut favoritter vil jeg helst vente til etter at jeg har sett låtene på scenen med å avsløre det.
Dog kan jeg avsløre at hvis jeg hadde blitt tvunget til å velge en låt etter at jeg hadde hørt dem sist mandag så hadde det blitt låten tl Bjørn Olav Edvardsen – «Turn Of My Heart».
Akkurat der og da var det den låten som traff meg mest, men når den fremføres live kan det godt hende at den ikke treffer like bra, det vil bare tiden vise.
Har vi så hørt en låt som kan gjøre furore i Liverpool i mai, såfremt den vinner den norske finalen i Trondheim først da?
Skulle ønske at jeg kunne svare ett rungende JA på akkurat det spørsmålet, men også her skal jeg være avholdende og vente til jeg har sett den på scenen.
Det er jo de låtene med det beste helhetsinntrykket som vanligvis gjør det best både i MGP og ESC og en plateversjon av en låt blir derfor litt vanskelig å bedømme utifra.
Men, vi har noen låter som absolutt kan gjøre det bra såfremt alle «innsatsfaktorene» stemmer og gjør furore både hos publikum og jury.
Om så skjer vil vi uansett ikke vite før i mai, nå skal vi heller nyte at vi får MGP fire lørdager på rad og det blir en fest uansett hvem som måtte finne på å vinne.