Bare det faktum at Rasmus Thall er barnebarn av Anita Thallaug som er vokalisten på min favoritt-MGP-fremføring gjennom tidene, nemlig låten «Vims» med lite orkester, gir han ett aldri så lite pluss-poeng i min bok.
Men, det skal mer enn gode aner for å overbevise meg.
Rasmus gjør det litt enestående å lage en partylåt om en svært alvorlig hendelse.
Broren hans ble veldig hardt skadet da han ble truffet av en isklump som falt ned fra en tak, men av og til kan de mest uvanlige hjelpemidlene kanskje være de som hjelper best.
Troen på å sende inn denne sangen til MGP fikk Rasmus fra broren sin og så langt har en bror med stor tiltro til låten gjort jobben sin.
Vet ikke helt hva slags musikalsk stil jeg skal kalle dette, litt rap og litt disco og definitivt mest party.
Ett lite kinder-egg av en låt med andre ord og det er vel muligens det som kan gjøre at denne låten kan finne på å slå an hos tilstrekkelig mange av de som ser og hører på.
Man får jo bare håpe at man får gjennom budskapet i låten, den kan fort bli merket med tullelåt-stempelet, noen den rett og slett ikke fortjener.
Men, nå bestemmer ingen over hva de som stemmer i MGP gir som stempel på de enkelte låtene de kan stemme på så vi får bare håpe at Rasmus må ta treskoene fatt og ta turen til Trondheim første helgen i februar.