Først av alt skal jeg skryte av meg selv som tippet riktig over hvilke 3 låter som gikk videre til finalen, klapp på skulderen der.
Noen som også fortjener er klapp på skulderen er årets programledere, akkurat passe løs stemning, men samtidig fullt fokus på at artistene skulle stå i fokus.
Man ser jo at selve showet er på sånn passe lavt budsjett og vil nok i sammenligning med diverse andre nasjoners finaler muligens virke litt fattigslige, men for meg gjør det ingenting, da kommer låtene mer i fokus og det er dermed er det de vil bli bedømt på og ikke alt som fiksfakseriet rundt dem.
Og det leder meg rett til låtene, må bedømme fremføringene vi fikk se.
Sang 1 – Allesandra Mele 
Tøff start på årets MGP og Allesandra leverte vel bare sånn passe etter min mening. Det siste giret på fremføringen manglet litt og kraften i låten kommer ikke helt frem. Vokalt kunne jeg ønske at jeg hadde blitt litt mer imponert, manglet litt kraft der også. Hele showet trenger litt energidrikk når dette skal på den store scenen i Trondheim.
Sang 2 – Eirik Næss 
Dette er en koselig sang og jeg likte spesielt godt at Eirik tok med seg koristene på scenen og viste at dette er viktige folk i de fleste poplåter. Akkurat denne poplåten ble nok litt for forglemmelig for meg. Føler at stemningen i låten ikke kommer godt nok frem på TV og det hele dermed koker bort i kålen. Uansett pluss-poeng for bra vokal og passe sjarmerende tilstedeværelse på scenen.
Sang 3 – Rasmus Thall 
Så skal vi til en absolutt lykkepille av en låt som jeg virkelig hadde håpet skulle ta seg til finalen, men det skjedde altså ikke. Mye mulig at det skyldes at de som stemte overså budskapet og bare så på dette som en tulle-låt. Jeg synes Rasmus synger bra og han skaper en god og fargerik stemning på scenen. Mulig han burde ha tonet ned det hele en smule for å bli tatt alvorlig, men er det ikke nok alvor i verden da?
Sang 4 – Kate Gulbrandsen 
Som godt voksen selv er det deilig å se at det var de godt voksne artistene som virkelig leverte varene. Og man kan ikke si annet enn at Kate hadde en leveranse på topp-nivå. For meg ble det til tider høy gåsehud-faktor da hun sang om det som muligens er en av de mest dramatiske hendelsene i hennes liv. Skal jeg pirke så må det være at det siste kneppet på innlevelse under fremføringen manglet, men likevel kveldens beste låt for meg og vokalt var det praktfullt.
Sang 5 – Umami Tsunami
Gutta boys leverte når det gjaldt og viste at en passe grei generalprøve kan bli en ganske bra live-fremføring. Vokalt lød det bra på TV og man kan jo lure litt på om det ble skrudd på noen autotune-knapper her. Det er uansett lov og sjarme på scenen er uansett noen man ikke kan skru på tekniske knapper for å få til, det må komme innenfra. Det hadde disse gutta og tror vel at disse kan gjøre fra seg i seiers-kampen i Trondheim også.
Sang 6 – Ulrikke Brandstorp
Det må jo ikke herske noen tvil om at unge frøken Brandstorp er «in it to win it». Og for all del, hun levere varer så til de grader at fraktselskap burde leie henne inn som konsulent. Alt er på plass her, dog må jeg trekke litt av den enkle grunn av at det føles litt for kalkulert. Kan ikke sette helt ord på hva jeg føler blir feil her, kanskje jeg bare trenger flere live-fremføringer av låten for å bli overbevist.
Sang 7 – Byron Williams Jr & JOWST
Alltid deilig å se at godt voksne artist-skrotter også kan levere på høyt nivå både på det vokale og med kule bevegelser. Byron sjarmerer stort på scenen og gav oss en fartsfylt avslutning på siste delfinale. Egentlig lite å trekke med unntak av at låten muligens ble litt repetitiv til tider. Dog vi hadde trengte denne festlige låten til årets mest freaky helg for oss MGÅ-fans i Trondheim.
Alt i alt var dette ett flott show, bare elsker den stramme regien og at showet har det formatet vi er vant til fra «tidligere» tider. Det eldste er ofte det beste faktisk.
Og vi gleder oss allerede til neste helg gjør vi ikke?