Med et bilde av to ganske så happy typer tenker jeg at jeg bare kommer kort innom for å si noen velvalgte ord.
En mer nøye gjennomgang av showet får man ta når man har sett det på TV og jubel-bruset har lagt seg sist.
Jeg har vært så heldig å få intervjue Allesandra mange ganger nå og helt fra første gangen jeg traff henne på artist-lanseringen har hun fremstått som en grepa jente.
Hun er akkurat så fritt-talende som italienere bruker å være og når Italia i grunn er mitt favorittland så er jo alt fryd og gammen.
Og i tillegg når en av hennes favoritt-uttrykk er å få ballene på bordet ble jeg vel Team Allesandra med en gang.
Joda mitt største håp var at Atle Pettersen skulle vinne, men når det ikke gikk slik fikk vi et meget godt alternativ i stedet.
Litt uventet gikk unge frøken Mele bort og vant både juryen og folket og vipps da sender vi faktisk en låt som kan ha store sjanser i den internasjonale juryen.
Hvordan det går i mai vet vi jo ikke enda, men vi er så godt rustet vi kan være i den bataljen og allerede nå vil jeg spå at Norge muligens får æren av å åpne semifinale-1-showet, vi har låten til akkurat den jobben.
Vi har steget mange plasser på bettingen allerede siden for ett døgn siden, dog har ikke dette veldig mye å si egentlig før vi har sett alle bidragene på scenen i Liverpool, men det må jo være en deilig følelse for artisten at det skjer etter at vedkommende har vunnet.
Dog, nå skal vi feire at er flott finale ble gjennomført, intet stemme-tull denne gangen og i bunn og grunn bare fryd og gammen.