Atle endte opp med å bli min favoritt i årets MGP-finale, akkurat den typen låt han synger er egentlig sjelden noe jeg liker veldig godt, men mye mulig at akkurat han klarte å trykke på de rette knappene slik at jeg ble solgt.
Sjelden har vi vel sett en mer følelsesladd artist forlate scenen etter en opptreden og det er mye mulig det berørte mange som så på.
Dog kan man jo lure på om mange syntes det ble litt vel mye følelser over det som bare var en poplåt, han kom nemlig meget overraskende for meg på sisteplass hos folket.
Det var juryen som hadde han nest øverst som reddet plassen på nederste trinn på seiers-plassen for sangen «Masterpiece».
Når de to forskjellige jury-gruppene er såpass uenig bør Atle være fornøyd med at det endte på bronseplass og har slapp dermed å ordne barnevakt for de to første ukene i mai.
At denne låten var jury-mat overrasket meg ikke mye, dog både låten og fremføringen lignet mye på ting vi har sett svenske artister gjør før så kanskje var det akkurat det som ikke gav gjenklang hos det norske folket.
Valg av helt mørkt kostyme på en stort sett mørk scene var kanskje ikke visuelt det smarteste valget for å kapre publikum.
Dette var en ikke-sak for meg, for meg hadde det som skjedde på scenen høy gåsehud-faktor og han leverte varene til fulle.
Men, det skulle vise seg at det var to tøffe damer som skulle kjempe om seieren til slutt.
Foto: Mandy Pettersen