At min musikalske smak sjelden matcher det norske folk har jeg visst lenge og i år var intet unntak.
Det som endte opp med å bli min favorittlåt hadde ifølge bookmakerne aller minst sjanse for å nå en finale, kun 12% sjanse bare.
Vel, akkurat det driter jeg altså langsomt i, hos meg ble det 100% uttelling på de fleste områder.
Jeg blir fortsatt rørt av låten, teksten og den inderligheten denne låten leveres med og er litt forundret over at dette ikke talte til flere.
Det gjorde det åpenbart ikke, for mange er jeg vel en smule redd for at dette ble for ordinært og kanskje oppskriftsmessig små-alvorlig ballade til at det var noe de kunne falle for.
At han kjempet mot lignende låter i sin delfinale gjorde neppe saken bedre og han trakk vel rett og slett det korteste strået i akkurat den kampen.
Men, en ener hos meg blir denne låten for alltid