Ett brak fra Tyskland


Dumpet bort i årets tyske finale på internettet og da kan jeg jo mene noe om den da.

Melodi 1 – Trong

Her er det full fart fra første tone og låten er funky som bare det, men vokalen er ikke akkurat like funky synes jeg vel. Da blir det hele litt puslete selv om det spruter av selve fremføringen. Dog litt kult at litt vietnamesisk er med i låten da. Og det pøses på med sjarme og det skader sjelden, men gir ikke ekstrapoeng hos meg.

Melodi 2 – René Miller

Låten av typen grei nok pop-låt har mange melankolske undertoner og kan derfor være noe jeg kan finne på å falle for. Dessverre føles stemmen til vokalisten litt vel innadvendt og det tar litt for lenge før den tar av. Og når den gjør det skjer det på en litt vaklende måte. Låten ender opp litt vel forutsigbart, og det trekker ned også.

Melodi 3 – Anica Russo

Endelig en artist som har mer kontroll på stemmen sin. Låten er en litt underlig sak en av låt og den fenger og fengsler meg på en måte der hun står ute i åkeren sin. Låten bygger seg perfekt og dramatisk opp på en kul måte og stemmen som også er kul underbygger dette perfekt. Jeg elsker slik annerledes-het i vår kjære konkurranse.

Melodi 4 – Lonely Spring

Et ungt rocke-band har vist seg å kunne være en suksessfaktor i denne konkurransen. Men, da må man først ha stålkontroll på vokalen og en låt som det slår og svinger av. Her blir det bare nesten på de fleste områdene og jeg føler at denne ganske røffe låten ikke helt overbeviser meg. Og hvorfor er de kledd i hvite dress-akker når de synger rock, uforståelig.

Melodi 5 – Will Church

Det er litt underlig at en artist med så mye innlevelse i stemmen klarer å være nesten kjemisk fri for innlevelse i fremføringen. Det krasjer totalt for meg og når det i tillegg er den typen låten jeg sjelden tar av på blir det litt lange minutter dette. Det er vel i grunn bare god vokal nesten hele tiden og en melankolsk undertone som trekker opp dette.

Melodi 6 – Patty Gurdy

Folkemusikk har vi hørt fra flere land og da følte vel noen at dette var en god ide i den tyske finalen. Da hadde det vel vært litt kjekt med noe som føltes en smule originalt, her føler jeg bare at jeg hører strofer fra låter jeg har hørt før. Når det heller ikke imponeres på det vokale og den til tider er ganske så anstrengt føles hele låten litt bortkastet dessverre.

Melodi 7 – Ikke Hüftgold

Vi måtte jo få en partyslager og da tar jeg vel helt alt skulle du tro? Vel, dessverre skjer det ikke, her står det en godt voksen man og ser vel med ut som klovn enn som party. Vokalt er det veldig flatt og jeg er vel redd at denne festen flater veldig fort ut og at man muligens må ha mye innabords før man synes at dette er festlig. For meg ble det kun mest plagsomt.

Her skulle det vært et bidrag til, men vokalisten i gruppen Frida Gold mistet rett og slett stemmen på grunn av halsbetennelse og da var dette eventyret over for dem.

Melodi 8 – Lord Of The Lost

I noen ørsmå sekunder tror vi dette er en rolig låt, men her gires det opp ganske så fort og det blir en fullblods rockelåt. Røff stemme på vokalisten og jeg finner det litt sjarmerende at han har en tydelig tysk aksent når han synger. Jeg blir rett og slett glad av slik musikk som skiller så monumentalt fra det vi vanligvis serveres på ESC-scenen, er nok en skap-rocker jeg.

Synes det er litt vel mye prating mellom låtene, de fleste programledere rundt omkring i de nasjonale finalene burde ta et kurs hos NRK på akkurat det området.

Ilse DeLange tok seg av pauseinnslaget, hun huskes best som halvparten av duoen The Common Linnets som tom andreplassen i 2014.

Ett lite intervju med Malik Harris som sang for Tyskland i fjor ble det også tid til før avstemmingen, men alt i alt synes jeg det ble for mye prating, man har i grunn egne program for slikt.

Som i Norge teller den internasjonale juryen 50% og folket selv de siste 50%-ene. Det virker som om juryene sprer 12 -poengene ganske bra i begynnelsen, men Will Church drar til seg flest av dem og leder etter juryene hadde sagt sitt.

Så får vi som om folket er enig med «utlendingene» som i Norge eller om våre tyske venner har en annen favoritt, men først nok ett pauseinnslag, denne gang med et medley av kjente ESC-sanger, det er jo kjekt, men akkurat her føles det litt som tidtrøyte

Og jeg kan love dere at publikum var totalt uenige med juryen, de elsket rockegruppen Lord Of The Lost og dermed gikk de rett opp og tok pokalen, publikum snudde omtrent juryens resultatliste opp ned og juryens favoritter fikk lave poengsummer.

Kjekt at min favoritt-låt vant, kan jo ikke klage på det og her er låten:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *