I mange år hare våre britiske venner blitt beskyldt for å rett og slett drite i ESC og mest se på det som årets store europeiske vits.
Vel, det skulle åpenbart en flott andreplass og det faktum at de selv fikk lov til å arrangere showet siden fjorårets vinner Ukraina av åpenbare årsaker ikke kan gjøre det til å endre på holdningene.
Kanskje ikke så rart at ukrainske flagg-farger dominerer i årets logo, det skulle vel egentlig bare mangle.
Vel, jeg har kommet til årets finaleby og hele byen er allerede pyntet med flagg med årets logo og mange butikker har samme skilt som jeg viser på bildet og jeg har sett at noen butikker og barer har hengt opp flaggene til de deltagende nasjonene.
På det som jeg vil anta er hoved-gå-gata spiller de ESC-musikk og da jeg gikk forbi fikk Liverpoolianerne en dose med «Fairytale» fra Alexander Rybak.
På er tur ut senere på kvelden hadde en bar åpenbart karaoke-natt og det var en ESC-låt jeg hørt ble passe vokalt radbrekket og det såpass mye at jeg valgte ikke å gå inn.
På vei til hallen tidligere på dagen for å hente presse-akkrediteringen min gikk jeg forbi islandske Dilja, men jeg brukte litt for lang tid å plassere damen inn i årets deltagerliste så hun var gått forbi meg før jeg innså at det var henne og jeg går ikke så langt at jeg løper etter ESC-artister.
I dag skal jeg på Meet & Greet det jeg vil treffe mange av artistene som deltar i semifinale 2.
Hvorfor ikke semifinale 1 først lurer du kanskje på, men de øver i dag så de kommer i morgen.
Vel, sånn går nu dagan.