Veien videre


Da var nok et MGP- og ESC-sesong over og det er liten grunn til ikke være veldig fornøyd.

En av mine favoritt-låter vant ESC og det norske bidraget som jeg også liker veldig godt kom på en super-flott 5.plass etter å ha kommet på 3.plass hos folket.

Som arrangør-by for finalene var både Trondheim og Liverpool fantastiske valg og begge byer har all grunn til å være stolt.

Nå som bølgen av skryt har lagt seg er det likevel på tide å se fremover, det er fortsatt ting som kan gjøres bedre spør dere meg.

For jeg vil jo anta at NRK fortsatt har som mål å vinne konkurransen og i år var vi 316 poeng unna å klare akkurat det, så faktisk mega-langt unna å nå det før nevnte målet.

Som vanlig de siste årene var det juryen som ikke lot seg blende spesielt mye av det de fikk se på scenen av den norske artisten.

Riktignok vant Alessandra jury-stemmene i den norske finalen, og der stod nok hennes nummer ut mot mange av de andre hun konkurrerte mot, det samme var nok ikke tilfelle i den internasjonale finalen.

NRK-delegasjonen til stede i Liverpool sa at det var et bevist valg å ha en nedtonet fremføring der jeg vil anta at Alessandra skulle være stjernen i fremføringen.

Akkurat den jobben klarte hun med bravur, og med resultatet 5.plass totalt og 3.plass hos folket kan man ikke klage veldig mye på det valget NRK tok i forhold til hvordan «Queen Of Kings» skulle fremvises på scenen i Liverpool.

Men, jeg velger å tro at dette valget nok var hovedårsaken til at resultatet ikke ble bedre enn det ble, for hvis man har seier som mål er resultatet vi fikk i år til å leve med, men det er ikke 100% tilfredsstillende.

Det kan faktisk virke som om de høye herrer og damer i juryen kan virke vel opptatt at det visuelle inntrykket den enkelte låt gir og kanskje ikke like mye på de mer tekniske sidene ved en fremføring som originalitet i låt, vokal på artisten og teksten den samme vokalisten fremfører.

I mine ører er årets norske og israelske bidrag i samme gate musikalsk, en ung kvinne som synger om kvinnelig styrke i en dansbar låt.

Og vår israelske venninne Noa Kirel fikk faktisk 2.plass hos juryen for sin innsats, et nummer som nok oste mye mer modernitet og up-to-date-følelse hos jurymedlemmene som så på sammenlignet med det nummeret Alessandra dro på scenen.

Da kan man jo lure på om alt NRK trenger å gjøre er å sette av penger på MGP-budsjettet til å pimpe opp den låten som vinner MGP-2024 på en slik måte at den skinner og føles som 2024 og kanskje ikke som 2013 som jeg vel føler var mer rett datering på fremføringen av vår låt i år.

For det et liten tvil om at vi har de artistene og låt-makerne som trengs for å levere ett vinner-bidrag for ESC-2024 et eller annet sted i Sverige neste år.

Vi trenger bare å få låten til å skinne på en slik måte at juryene rundt omkring velger å bite på vår krok neste år.

Og det er det ingen grunn til at vi ikke skulle få til er det vel?


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *