Min første internasjonale finale var i Malmö så dette året skulle jeg altså tilbake til det landet der mine internasjonale ESC-opplevelser startet og denne gangen var det hovedstaden Stockholm jeg beæret med et besøk.
Selv fikk jeg vel min TV-debut dette året da jeg ble intervjuet i løpet av finalen og det var da svært så korthåret jeg var på den tiden da.
De fleste i MGP-klubben var nok fornøyd med at det var jentegruppen Charmed som skulle representere de norske fargene i Stockholm, for dette var jenter med futt i.
Ikke minst så kunne de synge, og det skulle det vise seg var en egenskap ikke alle de som dro til den svenske hovedstaden for å synge hadde i like stort monn.
Først ut på finalekvelden var den israelske gruppen PingPong, dette landet er vel kjent for å sende gode sangere, men denne gangen hadde de åpenbart ikke helt gått for den, hvilke kriterier de brukte for å velde låten «Sameach» vites ikke, men skulle gjerne visst det.
De to jentene i gruppen kan vel knapt nok kalles vokalister og hadde det ikke vært for to korister som gav betydelig hjelp i store deler av refrenget hadde dette vært vokalt ganske så tragisk, men til tross for dette er dette faktisk en av mine favoritt-låter dette året.
Tradisjonen tro skaper bidrag fra Israel som ikke er helt stuerene sett med deres øyne ganske så mye furore og to gutter som kysser på scenen og det faktum at det ble viftet med syriske flagg på scenen skapte nok en heller dårlig stemning i den delegasjonen.
Noen andre som ikke helt var med på sang-notene var de fire jentene fra gruppen XXL som representerte Makedonia, og jentene het Ivona, Marija, Rosica og Verica og hvor de fikk navnet på gruppen sin fra anes ikke, men de selv var ganske så langt unna XXL.
Da jeg ankom åpningsfesten i starten av ESC-uken det året la jeg merke til fire unge jenter som stod og fniste litt i et hjørne og jeg lurte på om noen svenske ungdommer rett og slett hadde klar å snike seg inn på festen, det var først når svenske Roger Pontare kom inn og hilste på dem jeg forstod hvem de var.
Roger var i motsetning til våre makedonske venninner ganske XXL og han så ut som om han kunne spist alle fire til frokost, heldigvis overlevde de åpningsfesten og fikk synge som land 19 i finalen.
Vel, synge og synge, det å skulle dans og synge samtidig er ikke alltid like lett og disse jentene behersket ikke dette i altfor stor grad, noe man kunne høre fra første tone.
Låten «100% te ljubam» er i seg selv helt grei den, men vil nok for alltid huskes for helt feile ting, men som alltid, de skal ha for forsøket og hadde jeg sunget i stede hadde det nok hørtes enda verre ut.