Denne gangen går jeg tilbake til en norsk finale, som sett fra TV-skjermen kunne få en til å tro at man var i tåkeheimen et sted, vedkommende som regisserte mente åpenbart at tåke var greia det året.
Mulig alle i NRK var litt omtåket da dette arrangementet fant sted en drøy måned etter at de suksessfulle olympiske lekene på Lillehammer var omsluttet.
Åpningsnummeret var en hyllest til vår lands største opplevelse tilbake i 1994, men for en som var til stede i Oslo Spektrum husker man at en god del av de 7000 billettene som var lagt ut ikke ble solgt så deler av salen stod tom.
Husker vel også at man kunne bruke Norsk Tipping sitt system og stemme på sin favoritt, så med andre ord en av de første gangene alle i Norge hadde muligheten til å si sitt om hvordan resultatet skulle være.
Det mest spesielle dette året var at jeg hadde hørt en av låtene som var med allerede året før, jeg kjenner nemlig tekstforfatteren til bidraget «Uimotståelig» og allerede en gang i 1993 hadde han spilt låten for meg, for det var det året den ble sendt inn første gang.
Skam på den som gir seg, de prøvde på nytt i 1994 og da slapp de gjennom nåløyet i konkurranse med rundt 300 låter som skulle fylle 10 finaleplasser.
Naturligvis var dette den låten jeg stemte på, ikke at det hjalp så mye, gruppen SubDiva som fremførte låten kom på 8 plass og var vel i grunn ganske så sjanseløse mot MGP-storheter som Jahn Teigen, Tor Endresen og Elisabeth Andreasson.
Ja, Bettan var fortsatt Andreasson frem til 2.juli dette året, det var først da hun ble en Andreassen og før hun giftet seg dette året var det som duett-partner med Jan Werner Danielsen hun musikalsk gift med.
Med den fremragende låten «Duett» skrevet av den ikke ukjente komponisten «Rolf Løvland sendte vi to vokal-sterke artister til finalen i Dublin og der fikk de for Norge å være en flott 6.plass så Bettan sitt nye hjemland ble ikke gjort skam på.
Den internasjonale finalen i Dublin i 1994 var den første der jeg hadde skikkelig akkreditering.
Dette var min første internasjonale finale der jeg var til stede hele uken og for en verden som åpnet seg, både det å få se på de første øvelsene til de forskjellige artistene, men også diverse arrangement man ble invitert på.
Husker vi ble invitert på den russiske ambassaden og uten å oppdage det satt jeg ved siden av polske Edyta Gorniak under underholdningen der, om jeg var sløv eller så oppspilt at jeg ikke fikk med meg noen er jeg enda usikker på.
Noe av det pinligste jeg har gjort på min ESC-reiser gjorde jeg dette året, det skulle nemlig være en liten sammenkomst for Norges delegasjon og da jeg kom til det stedet det skulle holdes viste det seg at den nederlandske artisten Willeke Alberti hadde sin fest rett før Norge skulle ha sin og damen var jo høflig og kom og hilste på alle gjestene sine og det var da jeg dummet meg ut.
For i stedet å takke for at hun hilste på oss sa jeg sannheten at nei vi var bare der fordi Norge skulle ha sin fest i samme lokale litt senere, vel hun ble litt paff over mitt ærlige svar og en jeg reiste sammen med gav meg korreks for mitt litt for ærlige svar.
Heldigvis har jeg lært og er langt hyggeligere mot artister jeg treffer nå til dags, men om jeg er uimotståelig for noen av dem vites ikke.