Da er jeg kommet frem til forrige årtusen sin siste internasjonale finale og man skulle på skikkelig langtur, helt til Jerusalem satte man nesen.
I disse dager en ganske så urolig del av verden, tilbake nesten et kvart århundre var det vel en smule roligere og det føltes trygt å være der faktisk.
Heldigvis bodde man bare rett over gaten for hallen der det hele ble arrangert så det ble ikke så mye bevegelse på kroppen den uken kan man si.
Men, noen turer dro man på da, når man var så langt hjemmefra måtte man jo få med seg noen severdigheter, den ene turen var en rundtur i Jerusalem, vi var 14 stykker med på turen og vi hadde ikke mindre en 5 bevæpnede vakter med oss så tryggleiken var på topp kan man si, var ved klagemuren, hadde ikke noe å klage over så det fikk holde med et alvorlig fjes.
En annen tur var til Dødehavet og for de som trenger bevis på at man faktisk flyter der helt uten behov for svømmetak kan se på bilde av denne blid-fisen.
Det var også litt spesielt å oppleve sabbaten for første gang, det er ikke lov til å trykke på knapper så heisene var dermed forhåndsprogrammert til å stoppe i annenhver etasje, noe en grei dame forklarte meg i heisen ned til frokosten lørdag morgen, men ingen regel uten unntak, da vi skulle betale med kort for middag senere samme lørdag fikk vi lov til å gå bak et forheng og synde litt da vi trykket koden til kortet.
Men, tilbake til musikk, allerede på vei til Jerusalem fikk jeg en stor opplevelse, måtte fly via København og på flyet en søndagskveld var faktisk delegasjonene fra Norge, Sverige, Danmark og Island så over 1/6 del av deltagerlandene var på samme fly og jeg satt faktisk på raden bak ingen ringere enn Charlotte Nilsson, hun sov ellers mesteparten av turen til Jerusalem.
Vår egen Stig van Eijk hadde nok mange litt forhåpninger til, veldig synd at han fikk ødelagt hele finale-opptredenen på grunn av altfor høy lyd på ørepluggene han hørte musikk på, for jeg hørte han på den siste generalprøven og da sang han upåklagelig og det gjorde han også på den norske festen jeg naturligvis var med på.
Akkurat som i år skulle tet-striden stå mellom to nordiske land, har vel en følelse av at en liten majoritet av de som så på muligens heiet mest på Selma fra Island som muligens tapte litt på at hun ikke leverte 100% i finalen, mye grunnet litt for mye nervøsitet muligens.
En som holdt nervene under kontroll, var min tidligere nevnte fly-nabo Charlotte og hun kunne dermed innkassere sitt lands fjerde seier og her er ett bilde fra en av øvelsene.
Det siste jeg husker fra Jerusalem-oppholdet var at det var avgang fra hotellet allerede 06:00 søndag morgen så liten tid til å feire den svenske seieren, men at hele oppholdet var en himmels opplevelse var det vel liten tvil om.