Jeg har av og til sagt at jeg har verdens mest demokratiske måte å velge noen av mine reisemål, jeg lar hele Europa bestemme og de har av og til valgt reisemål jeg vel egentlig aldri ville tenkt å dra til og det er jeg jo sånn sett i ettertid glad for.
Denne gangen skal vi tilbake til det herrens år 2005 og året før hadde Ukraina vunnet allerede på sitt annet forsøk og det var jo med en viss spenning man dro til dette landet, det hadde tross alt vært mye tull i forberedelsene til konkurransen og EBU skal ha vært ganske oppgitt over at alt gikk tregt og hvis jeg ikke husker feil måtte man nesten true med å flytte hele arrangementet før ukrainerne fikk fart på seg.
Norge sendte rockeguttene i Wig Wam og de gjorde furore i omtrent alt de gjorde, alle digger åpenbart kule rockere og det var ingen tvil om hvem som var mest omsvermet på åpningsfesten, «alle» de andre artistene ville ta bilde sammen med dem.
Husker også at Glam på pressekonferansen etter semifinalen der bare 10 av 25 land tok seg til finalen ledet an en fellessang på Queen’s «We Will Rock You» og at vi i GP-klubben fikk esker med promo-materiell som vi gav ut til folk som stod utenfor Euro-klubben som var inne i et atrium som man kunne se inn i, men måtte ha akkreditering for å komme inn på.
Denne promoteringen kostet nok noen kroner, men var ikke i nærheten av det den hviterussiske artisten Angelica Agurbash brukte, kjekt nok for henne var hun gift med en milliardær og han var raus nok til å la henne bruke omtrent 25 millioner norske kroner på å sikre seg en finaleplass, penger det skulle vise seg ble ganske så bortkastet.
Før alle satte snuten mot Kyiv hadde nemlig damen vi snakker om vært på promo-besøk i alle den andre deltagerlandene og hun fikk vel ikke like mye oppmerksomhet i alle landene hun besøkte, har et vagt minne om å ha sett et bilde av henne samme med Glam utenfor Holmenkollen Park Hotel i et oppslag i VG.
Men, skam for den som gir seg, vel fremme i Kyiv skulle det ikke spares på noe, naturligvis fikk vi promo-materiell om damen så det holdt, vi ble også bedt på opptil flere fester arrangert av Angelica.
Den ene var på en luksuriøs båt som lå ved elvebredden, elven Dnipro renner som kjent gjennom byen og det spesielle med festen at den ble arrangert på flere nivå for å si det sånn, de minst heldige fikk bare stå på kaia og fikk ikke muligheten til å komme om bord på båten, men dog ble de servert både mat og drikke.
Av ukjente gruppen klarte vi som var fra MGP-klubben i Norge å stige i gradene, ikke bare fikk vi komme om bord i båten og være på nedre dekk som noen få heldige fikk, av enda mere ukjente grunner fikk vi komme på topp-dekket og der var det fint-folk.
Ingen ringere enn Alla Pugacheva med sin daværende mann Philip Kirkorov hadde kommet og beæret den hviterussiske deltageren med sin støtte og jeg fikk en liten prat med Philip som på det tidspunktet enda elsket Norge høyt for å ha gitt ham 10 poeng i 1995.
Noen dager etter denne hendelsen satt jeg med noe som lignet på en ukrainsk versjon av Se og Hør og da la jeg merke til at flere av de andre som var på det øvre dekket var avbildet der, så åpenbart ett kjendis-tungt øvre dekk vi fikk tilgang til og en annen i vår gruppe kunne fortelle at da han var på et nødvendig æren på toalettet var det gull-kraner og akvarium med små haier han fikk oppleve der.
Festlighetene avsluttet ikke med dette, for fru Agurbash hadde nemlig bursdag på selveste 17.mai og hadde en ny fest der hun hilste på alle inviterte og jeg husker jeg gav henne et kyss på hånden, litt manerer har man da lært seg.
Dessverre eller heldigvis etter som man ser det kan man ikke alltid kjøpe seg suksess i vår elskede konkurranse, for da semifinalen ble avholdt to dager etter at Angelica Anatolyevna Yalinska fylte 37 år fikk hun ikke en finaleplass i gave fra det europeiske publikum, synd for henne, men hun var ikke langsint, for dagen etter semifinalen fikk alle pressefolkene ikke mindre en 2 fulle CD’er fra henne, raus dame med andre ord.
Så da får jeg være raus tilbake og vise frem hennes opptreden fra 2005.