Alle mine tre besøk til den fine byen Dublin foregikk i en tidsperiode på kun 3 år og det skyldes jo at Irland hadde for vane eller uvane alt etter som man ser det å vinne ganske så ofte og etter en liten tur til Oslo satte ESC-sirkuset nesen sin mot Dublin igjen.
For tredje gang var Point Theatre åsted for konkurransen så man kan jo si at det på mange måter var en allerede oppkjørt vei man gav seg ut på, men akkurat dette året skulle vise seg å være litt av et tidsskille likevel.
Ikke nok med at Island stilte med den første åpne LHBT-artisten Pauls Oscar, dette var det første året noen land tillot telefonavstemming, noe som dermed førte til at de som så på kunne være med på å påvirke resultatet.
Riktignok var det bare 5 land (Østerrike, Sveits, Tyskland, Sverige og Storbritannia) hvor man kunne gjøre dette, men da man så at før nevnte Island hadde gjort det veldig mye bedre om bare publikum hadde fått bestemme gikk åpenbart lyset opp for EBU og siden den gang har det bare i unntakstilfeller kun vært et lands jury som har bestemt poengene fra det landet.
En av de virkelig store MGP-travere fikk endelig delta for Norge, men for Tor Endresen kan man kanskje si at hans andre ESC-tur til Dublin ble litt av en bomtur, ikke ett eneste poeng mente de poengstemmende herrer og damer at vår låt var verdt og hvis du lurer så var Tor sin første ESC-tur til Dublin når han var korist for Karoline Krüger i 1988.
Mitt minne denne gangen handler om de 5 damene som kom på plassen foran Norge på resultatlisten for de fikk nemlig ett poeng hver for oppmøte så da ble det 5 poeng til Saskia, Paulette, Suzanne, Marjolein og Linda i gruppen Mrs.Einstein som representerte Nederland med låten «Niemand Heeft Nog Tijd».
Av en eller annen grunn vant han jeg reiste med en konkurranse der premien var å få spise frokost med disse damene, dessverre er 1997 lenge før mobiler med fotoapparatet sin tid, så i den grad det finnes billedbevis på dette møtet så har jeg ikke det, men det jeg har en CD’en de gav ut med signatur fra samtlige 5 damer:
Frokosten var ellers hyggelig den og det smaker alltid med mat tidlig på morgenen etter min mening og det skader ikke med hyggelig selskap rundt frokost-bordet gjør det vel?
Nå til dags øver artistene alltid med det kostymet de har tenkt på å ha på seg fra første øvelse, dette kanskje mest for å se at det fungerer på TV og slikt, tilbake på 90-tallet viste de frem kostymet på første prøve for at de teknisk involverte på lys skulle vite hva som kom og så hadde ikke artistene det på seg før første gjennomkjøring at selve showet på fredag.
På pressekonferansen i løpet av øvingsuken hadde damene i Mrs.Einstein skrytt veldig av de kule kostyme da hadde fra denne fantastiske designeren og på første gjennomkjøring så de altså slik ut:
Vel, da fikk de åpenbart en åpenbaring om at disse fantastiske kostymene ikke helt tok seg bra ut på TV, men heldigvis for den hadde den noe annet i kofferten de kunne ta på seg så kostyme-katastrofen som kunne vært under oppseiling ble heldigvis avverget.
Og jeg tror vel helt ærlig at det ikke var det de hadde på seg som var skyld i den magre poeng-fangsten, det var nok heller sangen som ble en smule gammelmodig og umoderne for de som stemte.