Minner om mangt – 1991

Selv om det for oss fans er fremføringen av låtene som gir oss mest glede i løpet av en ESC-sending er det faktisk slikt at for den «vanlig» TV-seer så kommer det flere til når avstemmingen starter, det er med andre ord konkurransen mellom de forskjellige deltagerlandene som fenger mer enn hva de har stilt med musikalsk.

En underlig prioritering synes kanskje vi fans, men vi får stikke fingeren i jorden og innrømme at ESC uten avstemming aldri i verden hadde fått feire 70-års-dagen sin som TV-program om noen år og det spørs vel om interessen hadde vært like stor fra vår side om ikke akkurat din favoritt-låt av og til hadde vunnet, av og til ikke en gang kommet seg til finale og av og til endt ufortjent veldig langt ned på listen.

Det er fortsatt Alexander Rybak og hans 169 poeng ledelse over Island på 2.plass som topper listen over mest overlegne seier, i fjor manglet forresten Kalush Orchestra bare 4 poeng på å tangere unge herr Rybaks rekord, så det er kjekt med en liste i ESC vi topper da, foruten den med fleste sisteplasser da.

I den andre enden av skalaen, seire med minst mulig margin er det 2 år der seieren ble sikret med bare 2 poengs margin, da snakker vi om årene 1963 og 2003, førstnevnte år rotet den norske juryen det skikkelig til og måtte faktisk komme tilbake etter av avstemmingen var over og gi poengene sine på nytt, noe som første til at Sveits mistet den førsteplassen din hadde og vårt naboland i sør, Danmark fikk sin første seier.

En seiersmargin med bare 1 poeng har også skjedd 2 ganger, henholdsvis i 1968 og i 1991 og begge gangene var det Storbritannia som trakk det korteste poeng-strået.

Det gikk rykter om at spesielt den tyske juryen som raust gav spanske Massiel hele 6 poeng hadde blitt lovd gratis tur til spansk varme om de stemte på dem, vel de gav i hvert fall 2 poeng til Cliff Richard, den norske juryen gav ikke ham et eneste poeng og Spania 1 poeng så kanskje det var sær norsk musikk-smak som ble Cliff sin bane i hans første ESC-opptreden.

Megastjernen Celine Dion sin seier med et usselt poeng var av det særdeles spennende slaget og man kan se på henne når hun «bare» fikk 6 poeng fra den siste juryen fra Jugoslavia og dermed gikk forbi Storbritannia med 1 poeng at hun anså slaget som tapt, den låten måtte jo få poeng fra siste jury og da ville slaget være tapt og det sjokket hun får når Jugoslavia gir Frankrike 12 poeng og seieren er sikret er at ESC-minne av de helt store.

I 1969 husker vi at det ikke fantes regler om hva man skulle gjøre hvis noen endte på lik poengsum på toppen og vi fikk dermed hele 4 vinnere, det var først påfølgende år regler for slikt ble innført, vel sannheten er at regler i ESC stort sett har blitt innført etter at noe har skjedd om behovet for en regel om slike ting plutselig oppstod.

Vel det skulle gå 22 år før regelen om hva som skulle skje ved poenglikhet på toppen av resultatlisten måtte tas frem og en ting er sikkert, programlederne Toto Cotugno og Gigliola Cinquetti hadde ingen peiling på reglene og måtte forvirret spørre legendariske Frank Naef om hva de skulle gjøre da.

Svenske Carola og franske Amina hadde fått like mange 12-poengere, men på antall 10-poenger trakk Carola det lengste strået av dem, hun hadde fått 5 av dem, mens Amina bare hadde fått 2 av dem og da kunne en lettere forfjamset Carola komme ut på scenen og feire sin seier.

Hadde regelen derimot vært hvilket land som hadde fått poeng fra flest land hadde Frankrike vunnet, de fikk ikke poeng fra 3 land, mens Carola ikke kom med på poeng-listen hos 4 land og siden jeg alltid har elsket Amina sin låt mye mer enn Carola sin låt er det dermed bare på sin plass at hun får bli vist frem denne gangen.

Den sistnevnte regelen er faktisk årsaken til at Tooji fra Norge tok seg til finalen i 2012, vi endte nemlig opp med like mange poeng som Bulgaria i semifinalen, men fikk poeng fra 11 land mens bulgarske Sofi Marinova bare klarte å få poeng fra 10 land, så der ble faktisk nok en av mine favoritt-låter snytt for en bedre ESC-skjebne, ja, ja sånn er ESC-livet dere.